Kontraster

Sitter her og kikker på dataen. Har nettopp laget karameller med eldste jenta og Chocolate Chip Cookies (til meg selv egentlig). Hverdangen min er så normal som den kan være her jeg sitter, da må jeg innrømme att det er nokså tungt å lese om all som har mistet familie, hus, hjem i jordskjelv og tsunamien. Leser om andre som stålsetter seg og venter i dyp frykt på de kommende bølgene. Og her er jeg, i min helt normale boble. Mens de opplever sine værste mareritt.
Hvordan klarer vi å gå videre?? Jo vi er mennesker, vi er laget sånn. Akkurat som sesongene. Vinteren er kald og mange ganger harde. Men snart er våren her og tvinger frem sine spirer og håp om lysere dager. Sånn er det i livet også. For snart ett år siden mistet jeg svigermoren min. Tiden som fulgte har vært hard og til dels kald. Savnet tvinger seg frem og farger hele tilværelsen. Men  våren kom også i livene våre. Gleder tvinger seg frem. Ungene vokser og vi vet vi må gå videre. Det er sånn det skal være, men noen ganger kan realiteten bli mer enn vi klarer å ta inn over oss. Tenker da spesielt på de som opplever tsunamien. Da er det ekstra godt å tenke på att selv i mareritte holder Gud oss i hånden.

Go helg,
God Bless