Rart å tenke på att solen skinner varmt og godt i det ene øyeblikket, mens snøen laver ned nesten i det andre. Tankene streifer videre mot livets gang. I de fleste forhold og familier er det ofte likt. I det ene øyeblikket er alt omkranset gyldne stråler og varmen er til å ta og føle på. Så ut av det blå kommer en liten vind og med ett så er det som om det laver ned. Kulden sniker seg inn i marg og ben. Det er i disse øyeblikkene det er vanskeligst å tenke på att sommeren er like rundt hjørnet. Vanskelig å forestille seg att snøen som ikke vil slippe taket snart er helt borte. Men av erfaring så vet vi att dagene kommer til å bli lengre, været kommer til å bli varmere. Like fort og brått som kulden kom kan solen komme tilbake. Varmen brer seg i hvert ben og våren synes med ett veldig nær igjen. Selv om det spesielt i år virker som om vinteren aldri slipper taket, kan vi stole på Gud att den vil gjøre det også i år. Vi kan ikke se hverken sommeren eller våren. Sommeren er ett vagt minne om bedre tider. Slik som meg Jesus. Det er vanskelig å se for seg att han virkelig gikk på jorden for over 2000 år siden. Vanskelig å tro att noen faktisk kunne gi sitt liv for deg som lever i dag. Selv om vi nå ikke ser sommeren så betyr det ikke att den ikke har vært der, eller igjen vil komme. Mennesker har en fæl tendens til å alltid tro lettere på det som er verst. Vi tror lettere på sorgen enn gleden. Selv om snøen ennå ligger tykt å frosten besøker oss hver kveld vil det om ikke mange dagene være mindre snø. Og ganske snart vil det atter bli grønt rundt oss.Våren har begynt å gjøre seg litt kjent med fugle kvitter, litt smeltende snø pg varmere solstråler. Så selv om det på nytt dukker opp en helt hvit verden, er det grønne kommet for å bli. Jesus kom for å bli i våre hjerter. Vi må bare la våren ta seg av nedsmeltingen.Till next time
God Bless
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar