Fire lys brant på adventskransen. Det var helt stille, så stille at man kunne høre lysene snakke til hverandre.
Det første lyset sukket og sa:
'Mitt navn er fred. Jeg skinner klart, men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg:' Lyset ble mindre og mindre, til slutt slukket det helt.
Det andre lyset:
'Mitt navn er tro. Men jeg er overflødig. Menneskene bil ikke vite av Gud lengre. Det er meningsløst at jeg brenner.' Så slukket det andre lyset.
Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
'Mitt navn er kjærlighet. Jeg eier ikke lengre kraften til å brenne. Menneskene overser meg. De ser bare seg selv og ikke andre som se skulle elske.' Også det tredje lyset sluknet.
Et barn kom inn i rommet, så lysene og sa:
'Dere skal da lyse og ikke slukne.' med øynene fulle av tårer. Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:
'Vær ikke redd! Så lenge jeg brenner kan vi tenne de andre lysene igjen. Mitt navn er håp.
Og barnet tok en flamme fra håpets lys med en fyrstikk og tente igjen alle de andre lysene.
Dagens mas og jag etter dyrere og flottere presanger. Samt stress om å ha alt på stell og klart til den store festen. Hvor man går i kirken av ren vane, og ser på maten og pakkene som høydepunktet. Så blir man sittende igjen med en: var dette alt følelse. Som man glemmer når julen er over og en tenker frem mot neste jul med en lettelse over att det er ett helt år til. Da er det bedre å feire håpet som kom til jorden for å tenne oss. Så vi kan lyse i en mørk og dyster tid. Våge å være lys som blir truet med vann, lokk og vind. Vi vet det vil komme, men evighetens lys er så intenst att vi kan ikke la være å lyse. Lyse gjennom prøvelser mot en fremtid vi vet kommer, hvor vi skal få være i nærheten av evighetens lys og aldri slukne. Det er dette julen handler om. Og er det dette som er høydepunktet vil alt annet blekne og man vil gå til sengs med ett full hjerte og glede om att neste jul bare er ett år frem i tid, hvor vi igjen kan blir fullt opp.
Till next time,
God Bless



Havnet inn på denne bloggen i dag - og jeg ser jo det er lenge siden du har postet noe. Vil likevel si ( i håp om at du ser det) at her var det mye BRA! Tusen takk for alt du deler her :) Inspirerende. klem
SvarSlett